Regjeringen har besluttet at alle landets barnehager og skoler fortsatt skal være stengt til og med 13. april. Perioden kan bli forlenget.
Kjære foreldre og alle elevene våre
Vi går inn i påskeferien med uvisshet om hva som skjer med skoledagen etter at den er over. Når det gjelder å planlegge, så er vi i samme båt, alle. Vi vil holde lærermøte på skjærtorsdag for å forberede oss så godt vi kan for det videre arbeidet. Vi har stor forståelse for at denne tiden er krevende for dere foreldre, og benytter anledningen til å berømme all innsatsen med å følge opp barna samtidig med ens egne arbeid hjemme eller ute.
Den store, gode påskefesten skulle vi hatt i dag, med månedsfest der alle klassene viser hva de har arbeidet sammen om. Det ville vært inngang til klaverspill, det ville vært en ringdans i 2. klasse, Fløytespill i 3. klasse, 4. klasse ville ha sunget så vakkert, 5.klasse hadde sikkert resitert, kanskje. En stor og vakker flerstemt klang ville tonet ut i gymsalen når alle stemmer er med i felles påskesang. 6. og 7. klasse hadde spilt og sunget, 8. klasse resitert dikt, klasseband hadde det kanskje vært i 9. klasse og 10. hadde vist eurytmi. Kammerorkesteret skulle spilt fra Brandenburgerkonsertene til Bach og en lærer skulle ha fortalt en påskefortelling, i denne salen, med 200 barn og ungdom, og 40 lærere. Det blir en helt spesiell stemning i det rommet, kan jeg forsikre. Med alt dette hadde vi vandret ut av skolen til påskeferie.
Hva er det egentlig, det vi hadde hatt med oss inn i påskeferien? En fest, en feiring av årstiden, av det nye livet. At vi, 200 elever og 40 lærere er samlet i et rom, i en time, der vi alle bidrar inn og med respekt lytter og tar imot det andre bidrar med. Og hva bidrar vi med? Vår egen stemme, fra egen kropp og sinn, med en givende gest, med mot til å uttrykke oss, og det sammen med de andre. Lyttet og justert inn i gruppen.
Det er så fysisk, med alle kroppene, alle stemmene, alle uttrykkene som streber etter den felles klangen som ingen kan lage alene. Og uten de andre gruppenes aktive, tilstedeværende lytting, ville det heller aldri kunne bli akkurat en slik opplevelse. Bare alle kroppenes tilstedeværelse i det fysiske rommet gir klangen denne særegne fargen, uten dem ville fargen vært en annen. Alle kroppene i rommet sitter ganske stille, men alle beveger seg litt, hele tiden. Luften mellom dem endres og strømmer lett og smidig. Tenk om vi kunne sett den.
Vi ser den ikke, men hverandre ser vi, slik vi sitter langs veggene i hele det store rommet. Jeg synes, du synes, jeg ser deg, du blir sett. Det kjennes, det kjennes i kroppen, å se, bli sett og få uttrykke seg. I den skolehverdagen vi kjenner, er alt dette fantastisk, og en selvfølge. Nå er det fantastisk, men ikke en selvfølge, og det kan være en god ting å få kjent på det. Hva er det vi får til, til vanlig, som vi tar som en selvfølge? Det er mye det, og jeg kjenner at jeg kan glede meg over alle de nydelige og betydningsfulle møteplassene som vi får til på en helt vanlig skoledag.
Nå har vi ikke vanlige skoledager, og vi lærer alle mye nytt, om både oss selv og andre, og det kjennes lett som om det er mye vi ikke kan og ikke får. Vi får ikke være sammen, ikke gå på kino, ikke feire påskefesten på skolen, ikke reist på hytta eller til utlandet, ikke gått på teater eller konsert. Det kan gjøre oss oppmerksomme på hva alt det vi savner betyr for oss.
Og så blir det både påske og vår, uansett! Og krokus og snøklokke står allerede fargerikt i blomst. I skogen er det masse blåveis, hvilken utstilling er ikke det. Og konsert er det også i skogen, om man bare stiller seg inn. Trekk proppene ut av ørene og lytt! Det virker fysisk umulig at så små kropper kan gi så mye lyd, men det kan de altså, lytt til det vakreste våren kan gi. Det er helt gratis, og helt lov!
Ha en riktig god påske!
De beste påskehilsener fra lærerkollegiet og Vibeke
